
Heri vesperi de vera felicitate tua cogitabam.
Frigus hiemis me concussit,
profunditas amoris me concussit,
et tacite meditabar.
Si cor tuum accendere possem,
vel minimum iuxta te manere vellem.
Sed si id fieri non posset,
longe abesse mallem,
et tamen te amare ex longinquo.
Ad te, carissima, semper accedere cupio,
quamquam amor me tenet etiam in silentio.
昨晩は、きみの真なる幸せについて考えていた。
冬の寒さに震え、愛の深さに震え、静かに考えていた。
もし私がきみの心を灯せるのなら、
私は少しでもきみのそばにいたい。
だけど、そうでなかったら、
私は離れて、遠くからきみを愛することにするよ。
愛しいきみのそばにいたいけれど、
沈黙のなかでも、私はきみを想っている。